Tale ved markering i synagogen Fredag 13.10.23

Vi er samlet her for å komme sammen i sorg. Vi er fortsatt i det som er shive-uken i jødedommen. Sorgeuken som finner sted etter at en av våre nærmeste har gått bort. Da samles vi slik som vi samles idag for å dele følelser og tanker med hverandre. En samling i solidaritet med Israel, det jødiske folk og alle sivile som lider etter 7. oktober-massakren.

«Aldri igjen», ble vi lovet av verden. Nedslaktning av jøder fordi vi er hatet skulle aldri mer finne sted. Men nå er vi der igjen. Ikke siden Shoa er så mange jøder blitt drept på en dag som i 7. oktober-massakren.

Vår samfølelse med det jødiske folk og det jødiske hjemland sitter i ryggmargen vår. Men vi kan ikke lukke øynene våre for sivile palestineres lidelser i Gaza. Tvert imot. Vi står sammen mot Hamas ondskap samtidig som vi har empati med sivile palestinere.

Det er mulig hate Hamas samtidig som vi har empati med sivile palestineres lidelser. Våre holocaustoverlevende viste oss at de ikke brygget på et hat mot det tyske folk. Nobelprisvinner og Holocaustoverlevende Elie Wiesel oppfordret oss til å unngå å være likegyldig til hat. Han holdt en sterk tale i universetets aula etter å ha mottatt Nobels fredspris. Hvor han sa: Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Vi har ikke lov til å være likegyldige til sivile palestineres lidelser. Et barn er et barn.

Drept er ikke riktig ord. Terror er ikke dekkende heller. Våre venner og familie er blitt nedverdiget, deres liv er blitt skjendet. Våre kjære ble jaktet på, massakrert. Henrettet. Fordi de var jøder. Vi kan ikke gjøre stort med politikken i Israel eller konflikten i Midtøsten fra Norge. Men vi kan ikke tillate oss å være passive. Hvordan skal vi reagere her i Norge?

Hva er riktig respons for oss?

En jødisk respons er å rope ut i protest. Vi skal protestere. Ikke bare på de lidelsene jøder og israelere har lidd, men vi skal skrike ut mot lidelser som har rammet uskyldige. Det er mange som er tvilende til protester når påvirkningskraften er liten. Men protestene våre er ikke ment i første rekke å forandre politikk vi ikke styrer. Protester er også til for stå på lag med det gode. 7. oktober-massakren har satt manges moralske kompass på prøve. Velger man å vise sin uforbeholden protest og avsky mot terrorisme og bestialske henrettelser, eller ligger det et MEN og lurer like bak?

Étt av jødedommens verktøy for å rope ut i i nød og protester er bønn.

Jerusalem Talmud skrevet i rundt år 400 ser våre bønner som en protest. Jerusalem Talmud lærer oss at når vi ønsker noen som kan lede en gudstjeneste spør vi ikke om de ønsker å be. Vi sier derimot VEKAREV BO. Dette betyr å komme nær. Karev, nær, er det samme ordet som det hebraiske ordet for krig, KERAV. Talmud Yerushalmi instruerer oss om å finne en kantor som er klar til å lede oss i en kamp. En kamp for det gode og i protest mot det onde. For det er det som er våre bønner. Det er en avstand fra det vi finner uakseptabelt. Vi som gruppe går sammen for å protestere selv om vi iblant føler maktesløshet langt borte fra. Bønnen er en vei for oss vekk fra maktesløsheten og gjør oss en del av kampen mot onde krefter som benekter andres menneskeverd.

Rambam, som ble født i spania i 1138, begynner sin lovbok om bønn ved å forplikte oss i kriser til å rope ut mot Herren. Beskriv smerten som vi befinner oss i. Det minner om historien som Elie Wiesel beskriver fra Aushchwitz om gruppen med fanger som diskuterte om Gud var død eller ikke. Etter argumenter fram og tilbake, for og imot, om Gud var død eller ikke, kom de frem til konklusjonen om at - joda. Auschwitz var beviset på at Gud var død. Fint, utbrøt en av deltakerne, la oss gå og davne Mincha - be ettermiddagsbønnen.

Vi skal bruke våre bønner nå i det jødiske samfunnet til å rope ut våre protester. Det er én av våre utprøvde verktøy for å stille oss side om side for det gode.

Det første formålet er å fjerne oss fra det onde. Allier oss i kampen mot ondskap. Allier oss mot terrorisme!

Det andre formålet med opprør er å vise selvrespekt. Protestene er derfor viktige for oss som er blitt berørt og ofre for massakren. Vi formidler at også vi har krav på å leve. At også vi har krav på rettferdighet.

Det tredje, at vi viser lojalitet med ofrene. Ofre for hat må kunne identifisere hvem vennene deres er og føle støtte. Når vi protesterer mot hat, ærer vi ofrene ved å signalisere at de er verdige å stå sammen med. Dette kan forklare hvorfor så mange land og byer har vist det israelske flagget på en av byens signalbygg. Downing Street 10, Brandenburger Tor og Operahuset i Sydney blitt brukt for å gi Israel og oss en klem i vår sorg. De viser solidaritet med ofrene for massakren og minner pårørende om at de ikke er alene.

Menneskeverd

Vi jøder er pålagt i Tora å stå opp mot alle som truer andres menneskeverd. Ikke bare jøders eller israeleres menneskeverd. Vi protesterer i bønn for alle som har fått sitt menneskeverd truet eller tilintetgjort av Hamas’ terrorisme. I ukens tora-avsnitt, Parashat Bereshit, som vi leser i morgen på shabbat begynner vi en ny torasyklus. Vi begynner helt fra begynnelsen. Hva begynner vi med? Skapelsen av verden og Adam, det første mennesket. Skal ikke Tora handle om jødenes forhold til Gud, spør våre vise om hvorfor Tora begynner med Adam og ikke for eksempel den første jøden Abraham, eller da Moses fikk Tora på Sinaifjellet. Vi skal alle vite at vi stammer fra samme mann. Ingen skal kunne si at de er helligere enn andre. Hamas’ terror og massakrering av kvinner og barn er en krig også mot vår tro på at alle mennesker er velsignet med livets hellighet. Kidnapping av mer enn 100 sivile er resultatet av hat. Deres ondskap krenker menneskeverd.

Gud forteller oss i toralesingen i morgen at mennesket er skapt i Guds bilde. Vår hellighet ble gitt til mennesket før vi skapte distinkte grupper. Adam ble gitt hellighet og skapt i Guds bilde for å påpeke at alle påfølgende generasjoner og etterkommere har livets hellighet.

Og med disse ord reiser vi oss.

Vi fremsier den bønnen vi gjentar hver eneste shabbat her i synagogen.

Vi ber for vårt fedreland Norge.

Vi ber for Kong Harald og hele hans hus.

Vi ber for det jødiske hjemland og at de sørgende må få trøst.

Vi ber for jødiske menigheter rundt om i verden som nå er blitt islamistiske terrororganisasjoners legitime mål.

Vi ber for våre unge og våre gamle og for at våre syke at de skal få helbred og at de friske må bevare sin helse.

Vi ber for alle sørgende at de må få trøst.

Ken Yehi Ratson | כן יהי רצון | Måtte det være Guds vilje. Amen.