Kashrut

Religion og ritualer

Når folk i Norge vil vite om jeg er religiøs, spør de om jeg tror på Gud eller ikke. Jøder vil noen ganger også gjerne vite om noen er religiøse, og svaret vi ser etter viser et viktig skille mellom mange kristne kirkesamfunn og jødedommen. I jødedommen spør vi hverandre: «Holder dere shabbat- og kosherreglene?» Kostholdsrestriksjonene i jødedommen kalles Kashrut eller kosherregler. Dette kommer fra ordet Kosher, som betyr tillatt. Vi har i jødedommen, tillatt mat og forbudt mat. Hvorfor det?

Filosofen Tim Crane forklarer hvordan det å finne ut om noen er forpliktet til rituelle aktiviteter er en målestokk for religiøsitet: «Å være en troende innebærer i hovedsak å gjøre visse ting, utføre visse aktiviteter, enten en gang i livet (dåp, konfirmasjon, hajj) eller på en regelmessig, gjentatt basis (rituelle bønner, gi almisser, sabbaten). Disse aktivitetene er helt grunnleggende for alt som vi anerkjenner som en religion, men de er verken spørsmål om moral eller bare et enkelt uttrykk for en kosmologisk tro.»(1)

Kosmologisk tro betyr troen på en gud eller noe lignende. Å ha en slik tro betyr ikke nødvendigvis at man er religiøs, forklarer Tim Crane. Religion er mer enn tro. Aktiviteter som Kiddush, Kashrut, veldedighet, bønner og shabbat er grunnleggende for jødedommen. Alle som ikke engasjerer seg i dem i det hele tatt, vil sjelden bli ansett som religiøse. Paradigmet for religiøs praksis er repetisjon – å gjøre noe som har blitt gjort mange ganger før – og gjøre det sosialt sammen med andre mennesker.

Hvorfor er det viktig for Gud at det er noen matvarer vi har lov til å spise og noen matvarer som er forbudt?

Jeg foreslår at at det er to grunner og at de begge er knyttet til identitet; utvikling av en religiøs identitet og identifikasjon med det jødiske folk.

Identitetsutvikling

Den israelske arkeologen Israel Finkelstein oppdaget at vår avståelse fra svinekjøtt går mer enn 3000 år tilbake i tid. Svinekjøttavholdenhet har vist seg å være unikt for de jødiske bosetningene i datidens Kanaan, noe som får Finkelstein til å konkludere med at svinesykdommene ikke kan forklare motivasjonen for å avstå fra å spise svinekjøtt. Hadde man blitt syk av å spise svin, ville de skjønt at det var svinekjøttet som var årsaken ettersom jødene ikke ble syke. Han mener heller at «det kan sees på som et forsøk på å bli annerledes enn resten av lokalsamfunnene og en måte å håndheve sosial samhørighet, der tabuet er veldig kraftig.»(2)

Å bli annerledes er nettopp det som skjer med mennesker med andre kostholdsregler enn storsamfunnet de tilhører. Dette har blitt tydelig for vegetarianere, og «for de som identifiserer seg som vegetarianere, er denne etiketten mer enn bare et sett med kostholdspreferanser. Å velge å følge et plantebasert kosthold former ens personlige og sosiale identitet og vil sannsynligvis påvirke en persons verdier, holdninger, tro og velvære.»(3)

Hva vi spiser former hvem vi er, forteller forskning oss. Separasjonen fra flertallet er en særlig sterk påvirkning og det har bidratt til at vegetarianere begynte med å være noen som avsto fra å spise kjøtt til å bli en distinkt identitet - vegetarianer.

Ett eksempel på en slik separasjon finner sted når mitt eldste barn Mia (7) feirer bursdager på skolen. Hun opplever ofte hvordan Kashrut skaper et skille mellom henne og klassekameratene. Mia får ikke lov til å spise noe som er laget på et ikke-kosher kjøkken. Min kone og jeg gir barna våre noe morsomt å spise mens de andre barna koser seg med kake på bursdager på skolen. Det skaper en svært synlig separasjon. Et tydelig signal om at det er noe ved Mia som gjør det nødvendig å spise noe annet enn klassekameratene.

Barns personlige identitet utvikler seg raskt fra de begynner å gå, snakke og utforske verden. Det er derfor viktig at små barn som er i denne utviklingsfasen har mulighet til å utforske jødedommen også. Gud og tro er temaer som ikke passer de minste. Spiseregler, derimot, er ypperlig. Uansett alder.

Da Mia var liten gjorde hun det de fleste barn gjør når de er i matbutikken med foreldrene sine, hun løp bort til midtgangen med alt godteriet. «Kan jeg få noen gummibjørner, pappa?» spurte Mia pent. «Beklager, Mia, men det er en er en del av disse søtsakene som er laget av gris. Det heter gelatin og kommer fra gris, som du vet vi ikke spiser». Mia var fornøyd med den forklaringen og spurte ikke mer etter gummigodteri. Noen minutter senere hører jeg Mia rope fra enden av en av gangene mens hun peker på noe godt blant søtsakene: «Er det gris i dette?! Hva med den? Er det gris i der?!” Mye av butikken lurte tydeligvis på hvorfor denne søte jenta pekte voldsomt på uskyldige søtsaker mens hun ropte «er det gris her?!».

Mia var fornøyd så lenge reglene var klare og forutsigbare. Kosherreglene gjorde det mulig for Mia og meg å snakke om jødedommen i noen av hennes mest formative år. Mia fikk muligheten til å gjøre valg som bekreftet hennes tilknytning til det jødiske folk så tidlig som 2-årsalderen. 

Identifikasjon med det jødiske folk

Tim Crane mener at kjennetegnet «religiøs praksis er repetisjon – å gjøre noe som har blitt gjort før mange ganger – og å gjøre det sosialt sammen med andre mennesker. Dette er ikke tilfeldige eller tilfeldige trekk ved religion, men religionens grunnleggende elementer. Sammen tilhører de det jeg kaller identifikasjonselementet. Identifikasjon med en gruppe er det som forbinder de to trekkene ved religiøs praksis: dens repetisjon og dens sosiale karakter.»(4)

Tim Crane ser på religiøs praksis, som Kashrut, som en effektiv måte å føle tilhørighet til jødedommen, samtidig som vi forplikter oss til gruppen. Å tilhøre et samfunn innebærer å følge et bredt spekter av normer og adferdskoder. Matnormer og forskrifter er en effektiv måte å bekjenne seg til det jødiske folk. Jøder har i minst 3000 år hatt spesielle matrestriksjoner.(5) Vi ble latterligjort av keiser Gaius Caligula da en av våre fremste filosofer deltok på en konferanse i Roma i år 40. «Hvorfor nekter dere å spise svin», spurte Keiser Caligula spottende mot den jødiske delegasjonen til latter fra forsamlingen.(6)

Må man følge alle reglene for å få utbytte av kosherreglene?

Til og med et ikke-kosher valg kan tjene som en verdifull påminnelse om hvem vi er. Mitt forslag om hvorfor Gud har interesse av at jødene har spesielle spiseregler er ikke en alt-eller-ingenting tilnærming. Kosherreglene kan bære frukter om vi følger noen av reglene. Noen valg er mer effektive for å utvikle en jødisk identitet, andre mindre. Å la være å spise svinekjøtt for eksempel, som også er populært i Norge i jula, vil for mange sette dypere spor enn avstå fra blekksprut som ikke spises like ofte. Dersom man ikke engang liker blekksprut har det trolig ingen effekt i det hele tatt. Valg som blir tatt av andre kan være mindre virkningsfulle enn de man må ta helt på egenhånd. Noen koshervalg koster mer enn andre og selv bare det å unngå å spise svinekjøtt vil sette spor i vår identitet. 

Konklusjon

Mitt spørsmål i innledning var: Hvorfor er det viktig for Gud at det er noen matvarer vi har lov til å spise og noen matvarer vi er forbudt å spise?

Grunnen tror jeg er knyttet til jødisk identitet. Tillatt og ikke-tillatt mat fører til et skille mellom jøder og andre. En slik separasjon kan være et kraftig verktøy for å skape en unik identitet. Separasjonen og de kontinuerlige repeterende valgene om hva du skal kjøpe og hva du ikke skal spise fremmer utviklingen av en jødisk identitet. Hver gang vi gjør kosher-valg identifiserer vi oss med det jødiske folk. Det trenger ikke engang å handle om kosher og ikke-kosher. Mange av vennene mine under oppveksten spiste på ikke-kosher McDonalds-restauranter. Ingen av burgerne på McDonalds i Norge er kosher, inkludert fiskeburgeren. Vennene mine ville aldri finne på å spise den vanlige ikke-kosher burgeren, istedenfor kjøpte de den ikke-kosher fiskeburgeren. Dette bevisste Kashrut-valget var et uttrykk for deres identitet. 

Kosher mat og den bevisste beslutningen om å avstå fra ikke-kosher mat er en anerkjennelse og påminnelse om at jeg tilhører et jødisk folk. Kashrut gir meg daglig opplevelsen av å bekrefte min troskap til mitt folks ideer, vår historie, skavanker og særheter, utfordringer og unike tradisjoner samt våre fremtidige mål.

––––––––––––––––––––––––––––––––

1 Crane, Tim. The Meaning of Belief (pp. 87-88). Harvard University Press. Kindle Edition.

2 Entrevista a Israel Finkelstein. Page 11.

3 John B Nezlek, Catherine A Forestell, Vegetarianism as a social identity, Current Opinion in Food Science, Volume 33, 2020, Pages 45-51.

4 Crane, Tim. The Meaning of Belief (p. 88). Harvard University Press. Kindle Edition.

5 Se Finkelstein, The Bible Unearthed

6 Adler, Yonatan. The Origins of Judaism (The Anchor Yale Bible Reference Library) (p. 49). Yale University Press. Kindle Edition.