Parashat Ki Tetse

I kapittel 21 leser vi:

כִּֽי־יִהְיֶ֣ה לְאִ֗ישׁ בֵּ֚ן סוֹרֵ֣ר וּמוֹרֶ֔ה אֵינֶ֣נּוּ שֹׁמֵ֔עַ בְּק֥וֹל אָבִ֖יו וּבְק֣וֹל אִמּ֑וֹ וְיִסְּר֣וּ אֹת֔וֹ וְלֹ֥א יִשְׁמַ֖ע אֲלֵיהֶֽם׃ 

וְתָ֥פְשׂוּ ב֖וֹ אָבִ֣יו וְאִמּ֑וֹ וְהוֹצִ֧יאוּ אֹת֛וֹ אֶל־זִקְנֵ֥י עִיר֖וֹ וְאֶל־שַׁ֥עַר מְקֹמֽוֹ׃

«Det kan hende at en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil høre på sin far og mor og ikke adlyder dem, selv om de straffer ham. 19 Da skal faren og moren ta ham og føre ham til de eldste i byen, til byporten, 20 og si til de eldste i byen: «Denne sønnen vår er trassig og opprørsk og vil ikke høre på det vi sier. Han er en fråtser og en dranker!» 21 Da skal alle mennene i byen steine ham i hjel. Du skal utrydde det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt.»

Dette er en utfordrende beskrivelse av hva som skal gjøres med en rebelsk gutt. Uansett hvor rebelsk. 

Allerede Talmud begynte å utvikle denne loven. Talmud (Sanhedrin 71a) begrenser loven til å gjelde dersom moren og faren har identisk stemme fordi Tora sier at gutten ikke adlyder «vår stemme». Siden de skal ha identisk stemme, skal de også ha identisk utseende og høyde. 

Gutten måtte også være akkurat mellom 13 og 13 og et halvt år gammel. Jødedommen utviklet denne loven til å bli uhåndterlig. Den kunne ikke bli håndhevet, om den noen hadde vært det.

I sommer var pappa og jeg et par ganger på golfbanen. Da kommer det fort frem at vi er jøder, naturligvis. Reaksjonene er som regel interessante. I sommer lurte én, rett etter at vi hadde fortalt at vi var jøder, på om vi utvikler jødedommen. Det er litt spesielt tenkte jeg. At man på hull to leter etter en forsikring på at vi utvikler vår religion. Det hadde blitt lange 16 hull dersom jeg hadde sagt «nei», «vi gjør det vi kan for å leve slik de gjorde for tre tusen år siden». Han ble helt rolig, derimot, da jeg forsikret han om at vi har en lang tradisjon for å utvikle jødedom. Jeg skjønte aldri helt hvorfor dette var så viktig for han at han tok det opp på hull to, men det er ikke første gang jeg opplever det. Han hadde derimot helt rett i at det er nødvendig å utvikle vår jødedom.

Hvilke deler av vår religion skal vi utvikle?

En historie fra Talmud i boken Menachot viser at Gud hadde fra tidenes morgen som hensikt at jødedommen skulle utvikles.

Da Moshe steg opp i det høye, fant han at Gud festet kroner på bokstavene. Dette er jo ikke nødvendig, hva er grunnen til at du drøyer med å gi oss Tora?

Gud svarte at «etter mange generasjoner vil komme  en mann, Akiva, sønn av Josef, som vil tolke regler (halachot) fra hver og en av disse kronene».

«Universets hersker», sa Moshe, vis ham til meg!»

Gud svarte: «Snu deg rundt!»

Moses gikk og satte seg på bakerste rad i Akivas klasserom. Men han forsto ikke hva de sa, og ble fortvilet. Da de kom inn på et visst tema, spurte elevene rabbi Akiva: «hvor vet du dette fra?» 

«Det er en lov som ble gitt til Moses på Sinai», og Moses ble trøstet av rabbi Akivas svar.

Talmud forteller oss at Tora skal utvikles, men at den skal være tro mot Guds åpenbaring på Sinaifjellet.

Ukens avsnitt har flere eksempler på jødedommens utvikling.

Før loven om den rebelske sønn forteller ukens avsnitt om reglene for hvordan en soldat er tillatt å gjøre en attraktiv kvinne til sin hustru. Dette på tross av at soldaten har flere hustruer hjemme som blir sjalu og får hat til å blomstre.

For nesten nøyaktig tusen år siden utviklet vi jødedommen. Da utviklet vi jødedommen ved å forby polygami eller flerkoneri. Rabbenu Gershom lagde da noe vi kaller for Ḥerem derabbenu Gershom. 2000 år etter at Guds eget etiske rammeverk ble gitt til jødene. Våre stamfedre hadde flere hustruer og ukens avsnitt beskriver farene ved polygami. To tusen år senere ble polygami ansett som noe vi skulle holde oss unna selv om Tora ikke forbyr det. Rabbenu Gershom bestemte også at en mann ikke kunne skille seg fra sin hustru uten hennes samtykke og det ble forbudt å lese andres post. Revolusjonerende og viktige utviklinger av våre jødiske samfunn.

Polygami, som ukens avsnitt fraråder fra, men tillater, har også gjennomgått en utvikling. Vi skal forbedre noen av de etiske grensene i våre jødiske samfunn i forhold til noen av de som vi finner i Tora, skriver Rabbiner Aharon Lichtenstein i sin bok om Tora. Rabbiner Aharon Lichtenstein, den tidligere rosh yeshivaen på Yeshivat Gush der jeg studerte, skrev dette om den tusen år gamle loven mot polygami:

«Det kan hevdes at selv om en situasjon og handling har blitt gjort mulig av Tora, av grunner vi bare kan spekulere i, er de aldri blitt virkelig sanksjonert moralsk, men derimot bare gjort tillatt. Med dette perspektivet, utgjør regelen til Rabbenu Gershom en spirituell fremgang som en kollektiv handling av kaddesh atsmeḳa bemuttar leḳa, «Helligjør deg selv med det som er tillatt for deg».» (Leaves of Faith: The World of Jewish Learning, volume 1, p. 178)

Rav Aharon Lichtenstein forteller oss at vi kan forbedre de etiske rammene vi finner i Tora og beskriver vårt forbud mot polygami fra år 1000 som en spirituell fremgang. En spirituell utvikling fra det vi fikk i Tora.

Vi kan heldigvis forsikre alle våre golfpartnere om at vi er påkalt å utvikle jødedommen. Ikke bare det, men vi er forpliktet til å utvikle en av de viktigste delene av våre spirituelle liv - våre samfunns etiske grenser.

De fleste av oss er ikke rabbenu Gershom. Hvordan kan vi som enkeltindivider påvirke våre jødiske samfunn?

Én av måtene vi påvirker større samfunn på er ved å fokusere på oss selv og utvikle vårt samfunn gjennom vår egen utvikling. Spesielt mindre jødiske samfunn som vårt har hver og én av oss en betydelig innflytelse. Denne tiden på året i den jødiske kalenderen er til for å evaluere våre moralske kompass for så å rekalibrere. Vi er i måneden Elul og rosh hashana er rett rundt hjørnet. Har du ikke fått panikk helt ennå er det muligens på tide. 

I våre machzorim for rosh hashana er det tre ord som blir brukt som et mantra og som er kilden til positiv utvikling - Teshuva, Tefila og Tsedaka.

Teshuva er anerkjennelsen av at flere av våre handlinger har skadet våre forhold til våre medmennesker og vårt forhold til Gud. Det er en oppfordring om at vi, ihvertfall en gang i året, skal bevisst iaktta våre indre tanker og følelser.

Tefila er bønn. Én av oversettelsene som vi finner i salmene på ordet Tefila er ‘evaluering’ og gir oss en pekepinn på hvorfor vi ber. Bønn er en tid for å evaluere våre handlinger og påvirkning på våre medmennesker.

Tsedaka kommer fra ordet tsedek som betyr ‘rettferdighet’ og er en oppfordring til å handle. Ta tak i det du finner gjennom Teshuva og Tefila. ReKalibrer ditt indre liv og ditt moralske kompass én gang i året. Bruk det til å søke rettferdighet og aktivt påvirke jødedommen i riktig retning. 

Vi ber for at vi i tiden opp mot rosh hashana skal finne motet til å ærlig vurdere våre indre liv. Vi ber for at våre bønner blir hørt og at vi klarer å kalibrere våre moralske kompass og sender oss på en søken etter rettferdighet. Bevisstgjøringen av hva vi står for og oppfordringer til å aktivt utvikle våre etiske rammeverk har gjort våre jødiske samfunn til etiske ledestjerner siden vi fikk Tora for over 3000 år siden.