Parashat Shoftim

I forrige ukes avsnitt, Parashat Shoftim, blir vi informert om hva som er en sann profet og hvordan vi skal gjenkjenne en falsk profet. En sann profet er en profet som forteller om ting i fremtiden som finner sted. Hvis en profets spådommer ikke blir oppfylt er han en falsk profet, forteller ukens avsnitt i kapittel 18.

אֲשֶׁר יְדַבֵּר הַנָּבִיא בְּשֵׁם ה' וְלֹא יִהְיֶה הַדָּבָר וְלֹא יָבֹא הוּא הַדָּבָר אֲשֶׁר לֹא דִבְּרוֹ ה' בְּזָדוֹן דִּבְּרוֹ הַנָּבִיא לֹא תָגוּר מִמֶּנּוּ.

Det som profeten sier i Guds navn og som ikke finner sted og ikke skjer, er da noe som Hashem ikke har talt. Denne profeten har talt det i overmot, du skal ikke være redd for ham. (18:22)

Hvordan kan dette egentlig stemme? Er ikke profetene sanne når menneskene tar profetens advarsel på alvor og forandrer seg, og på den måten unngår Guds straff?

Profeten Jona reiser til Ninve etter mye om og men, samt etter å ha blitt spist av en hval. Men han gjør til slutt som Gud vil og forteller innbyggerne at Ninve vil bli ødelagt om 40 dager. Etter at innbyggerne har tatt Jonas ord på alvor, og fastet og sørget, skåner Gud byen.

Profetene ville derfor iblant at profetiene ikke skulle komme i oppfyllelse og på den måten ta feil. Hvordan kan en sann profet, som profeten Jona, ha profetier som ikke går i oppfyllelse?

Svaret finner vi i hva vi legger i ordet sannhet.

Hva er sannhet i Torah og i Tanach?

Sann på hebraisk er EMET. Vi bruker ordet flere ganger i løpet av gudstjenestene for eksempel, som på slutten av Shma. Shma avsluttes av Chazzanen med «ADONAI ELOHEḲEM EMET - Herren, deres Gud, er SANN», er oversettelsen i Oslo-sidduren.

Når vi bruker ordet SANN i dagligtale er sannhet en beskrivelse som stemmer overens med realiteten. Når vi beskriver snø som hvit, for eksempel, har vi sagt noe sant så lenge snøen som vi snakker om er hvit. I Tora og Tanaḳ er det ikke like enkelt. Vi finner ordet EMET to ganger i Første Mosebok når tjeneren til Abraham, Eliezer, er ute på oppdrag for å finne en kone til Isak.

Når Eliezer først finner Rivka så utbryter han: «Velsignet er Herren, som er Gud for min herre Abraham! Han har aldri sluttet å vise godhet og være sann mot min herre.» (24:28)

Her er det Gud som er sann. Ikke at Han SAGT noe som er sant. Men at Gud selv var sann. I samme kapittel forteller Eliezer at han bøyde seg ned til jorden og tilba Herren. Jeg velsignet Herren, som er Gud for min herre Abraham. For han hadde ført meg på sann vei» (24:48)

I denne passuken er det VEIEN som er sann. Vi beskriver vanligvis ikke veier eller mennesker som sanne. Hvorfor er veien i Tora sann? VEIEN selv er sann fordi den gjør det den er ment å gjøre. Å føre Eliezer til Isaks fremtidige kone. Nærheten mellom veiens oppgave og det som den blir brukt til fører til at den er sann.

Sannhet i Tora er hengivenheten mellom våre oppgaver og våre handlinger. Jo nærmere DMTs handlinger er våre oppgaver, desto sannere er vår menighet. Man kan kanskje si det slik at i henhold til Tora er DMTs sannhet et resultat av vår trofasthet mot våre statutter. Noen er gladere i statutter enn andre og kanskje velger å bruke dette på neste generalforsamling.

Hva er de sentrale verdiene og oppgavene som DMT må være trofast mot for å være sann?

En sann DMT gjør TRE ting bra, tror jeg.

ÉN - skape trygge jødiske identiteter

TO - berike storsamfunnet og

TRE - oppfostre barn med jødedom som morsmål.

1. Trygge jødiske identiteter

Vi snakker ofte om at vi ønsker at våre barn skal ha sterke jødiske identiteter. Sterk føles ikke som et beskrivende ord for en identitet. Det er en vanskelig målestokk for en identitet. Hva gjør en identitet sterkere enn en annen? Er den sterk om man kan snakke hebraisk eller kommer i shul begge dager på rosh hashana? Eller er den svak om man ikke faster Jom Kippur?

Jeg ønsker meg heller at våre barn i menigheten skal utvikle trygge jødiske identiteter.

Hvordan ser en trygg jødisk identitet ut?

De med trygge jødiske identiteter kan late som at de deltar i jødiske aktiviteter. Plasser dem i en jødisk setting - i en ny synagoge eller i begynnelsen av stillebønnen, ved et shabbesbord med en bentsjer eller ved en sederaften og de kan late som om de har gjort lite annet før.

Det er en god målestokk for en jødisk identitet fordi det krever kunnskap å late som. For å late som på Jom Kippur må man ta frem en machzor og ikke en siddur. Hvis man står med beina samlet, har åpnet sidduren på nogenlunde riktig side og bukker til omtrent riktig tider ser det ut som man gjør mussaf. For å late som at man ofte er i samfunnshuset må man vite hvor garderoben og damegalleriet er. Og du lurer INGEN med en av lånekippaene i synagogen for eksempel. Et triks som jeg lærte tidlig, for eksempel, var å alltid rulle kippaen min slik at Rabbiner Melchior ikke kunne se når jeg var i synagogen sist. Hvis man bretter kippaen på midten og legger den unna så får du to striper over kippaen som viser at kippaen har ligget en god stund uten å ha blitt brukt.

Det høres rart ut kan jeg tenke meg, men jeg tror det kan være en ypperlig målestokk for jødiske identiteter.

DMT er sannere når våre barn kan overbevise andre om at de vet hva som foregår og at det virker som de deltar.

2. Berike storsamfunnet

Det jødiske folk blir beskrevet på to måter i Tora. En KEHILA og MACHANE - en menighet og som en leir. Forskjellen har rabbiner Sacks beskrevet som en gruppe med ulikt fokus. En leir er en gruppe som passer på og sørger for sin egen overlevelse. De bruker ressurser på å forsvare seg mot farer utenfra. Et samfunn med klare grenser til de som står utenfor. En KEHILA er en menighet. En menighet er mennesker som kommer sammen i fellesskap fordi at de deler mål med hverandre. Sammen kan de nå målene lettere enn om de jobber alene. Det jødiske folk blir beskrevet som en KEHILA fordi det ikke er nok å bare sørge for sin egen overlevelse. Vi skal bidra som gruppe til samfunnene vi lever i. Vi skal berike kulturer utenfor vår egen. Og vi skal nå mål som gagner storsamfunnet. Det gjør vi idag i DMT gjennom informasjonsprosjektet for eksempel. Regjeringen er tydelig på at den jødiske menigheten i Oslo må være med på å bekjempe antisemittisme.

DMT er sannere når vi åpner opp for en verden utenfor samfunnshusets vegger og bruker ressurser på andre i tillegg til oss selv.

3. Jødedom som morsmål

Jødisk identitet er som et språk. Slik som vi kan føle oss ukomfortable når vi snakker et fremmedspråk, kan vi være like ukomfortable og klossete når vi gjør jødedom. Ønsker du jødedom som morsmål krever det entusiastiske regelmessige jødiske ritualer hjemme.

Et morsmål er en naturlig del av en persons hverdag og krever ingen bevisst innsats. Det er intuitivt og en integrert del av identiteten vår. Uten morsmålet vårt ville vi vært noen andre. Når jødedommen er som et fremmedspråk for oss, kan det fort være ubehagelig iblant å undervise våre barn det. Men, jødedommen er hjemmelaget.

Når du samles til shabbat fredag kveld, med vin og challot, bekrefter du én gang i uken dine holdepunkter i livet. Din jødiske identitet får litt oppmerksomhet. Du snakker jødedom litt bedre enn du gjorde uken før. Jødiske ritualer i hjemmet gjør at vi kan snakke flytende jødisk og gjøre det til ett av våre morsmål.

Vi ber for at vi skal kunne fortsette å leve sammen i en sann menighet. En menighet som er tro mot sine oppgaver. Vi ber for at vår menighet skal være et felleskap som er hengiven til sine verdier og på den måten bli velsignet med barn og barnebarn som utvikler trygge jødiske identiteter, beriker storsamfunnet og snakker flytende jødisk.