Vajera

På en brit mila sier vi en beracha som avsluttes med lehachniso bevrito shel avraham avinu - vi velsigner barnet med å bli en del av Abrahams pakt. Hvorfor blir Abraham nevnt som utgangspunktet i pakten? Dette er en pakt mellom det jødiske folket og Gud. Allikevel er Abraham i sentrum av brit mila-seremonien. Jeg tror svaret er fordi Abraham er symbolet på pakten. Abraham er paktens modell. Ukens avsnitt gir oss en beskrivelse på Abrahams forståelse av pakten som blir symbolet på vårt forhold til Gud og vårt syn på religion.

Jeg ser fra ukens avsnitt at Abrahams forhold til Gud er bygget på et ønske om avstand og opposisjon. Abraham hadde helt tydelig egenskapene til å knytte seg til Gud, leve et tilbaketrukket liv i samvær med Herren. Men istedenfor opplever vi at Abrahams religiøsitet er et resultat av hans opposisjon mot Gud. Abrahams konfrontasjon med Herren gjør ham til troens ridder. Det kan virke paradoksalt for en religion, men ukens avsnitt lærer oss at opposisjon til Herren er kilden til religiøsitet.

Abraham blir paktens far fordi han skjønner at religionsutøvelse ikke skal handle om å trekke seg tilbake for å leve i ensomhet med Gud. Det handler derimot, om mennesker.

Sdom og Gmorra

Abrahams gudsforståelse blir tydelig i historien om Sdom og Gmorra fra ukens avsnitt. Sdom og Gmorra var byene med så mye ondskap og elendighet at Gud fortalte Abraham om sin intensjon om å ødelegge de to byene. Abraham protesterer og lurer på hvordan dommeren over jorden ikke ikke skal utføre rettferdighet. Abraham overbeviser Gud om at det ikke er legitimt å ødelegge byens onde sammen med et mindretall rettferdige. Gud virker å si seg enig og Abraham får lov til å søke gjennom byene for å finne 50 rettferdige. Abraham forsøker flere ganger å finne nok rettferdige til å spare Sdom og Gmorra uten hell. Historien viser oss at Gud har respekt for menneskets etiske vurderinger og de som kjemper for andre. Abraham viser seg tidlig som hardnakket når hans medmennesker er i hardt vær.

Abrahams ulydighet

Abrahams hardnakkethet og ulydighet begynner med bindingen av Isak. Den mest kjente historien i Tora er også den med trolig flest tolkningsmuligheter. Abraham blir bedt av Gud om å ofre Isak. Så mye er alle enige om. Men så stopper det også der…

Abraham står opp morgenen etter å ha hørt Guds ønske fra han og gjør eselet sitt klart og henter to tjenere som skal være med. Han tar så med seg Isak og begynner vandringen til Jerusalem. I jødisk tradisjon er historien om bindingen av Isak paradigme for religiøsitet. Abraham ble av blant annet Rabbiner Soloveichik på 1960-tallet beskrevet som troens ridder fordi han var villig til å se bort fra hva Abraham selv mente var rett og galt, og følge Gud istedenfor. Abraham er et eksempel for denne tolkninstradisjonen på den perfekte troende fordi han satte sin egen etiske oppfattelse på is og fulgte Guds ord.

Vi har mange andre tolkninger i jødedommen av bindingen av Isak. Den tolkningen som jeg fikk interesse for i år tar tak i tre setninger midt i historien som blir beskrevet på ikke noe mer enn 17 setninger. Abraham er på vei opp Har Hamoria i Jerusalem med eselet, to tjenere, offerved og Isak.

Når de endelig rekker frem til Har Hamoria, tempelhøyden i Jerusalem, sier Abraham til sine to tjenere litt lenger ned på fjellet:

שְׁבוּ־לָכֶ֥ם פֹּה֙ עִֽם־הַחֲמ֔וֹר וַאֲנִ֣י וְהַנַּ֔עַר נֵלְכָ֖ה עַד־כֹּ֑ה וְנִֽשְׁתַּחֲוֶ֖ה וְנָשׁ֥וּבָה אֲלֵיכֶֽם׃

«Slå dere til her med eselet. Jeg og gutten vil gå bort dit og tilbe Gud, og så kommer vi tilbake til dere.»(22:5)

Abraham tok deretter med seg offerveden, ilden og kniven og begynte å gå mot toppen av høyden. Isak spør på dette tidspunktet sin far: «Hvor er egentlig lammet som skal ofres?»

Abraham svarer:

אֱלֹהִ֞ים יִרְאֶה־לּ֥וֹ הַשֶּׂ֛ה לְעֹלָ֖ה בְּנִ֑י וַיֵּלְכ֥וּ שְׁנֵיהֶ֖ם יַחְדָּֽו׃

«Gud vil selv se seg ut et brennofferlam, sønnen min.»(22:8)

Ifølge disse tre pesukim hadde aldri Abraham noen intensjon om å ofre sin sønn. Han forteller jo sine tjenere at de begge kommer til å komme tilbake igjen. «Bli her, så kommer vi tilbake», sier han til sine tjenere. Enten lyver Abraham, eller så skal han ikke ofre sin sønn.

Abraham forteller deretter Isak i den påfølgende setningen at de kommer til å finne et lam der oppe som de kan ofre. Ikke bare kommer de til å finne et lam, men Gud kommer til å selv se til at det er en sau der. Hvor har Abraham dette her fra?

Det er ikke fra Gud ihvertfall. Gud har fortalt han at han skal ofre sin sønn Isak. Istedenfor så forteller han sine tjenere at han har tenkt til å returnere til dem med sin sønn og til Isak forteller han at de skal ofre et lam. Ved å gjøre det klart sine intensjoner ser jeg at Abraham tvang Guds arm til å gi dem en annen mulighet enn å skulle ofre Isak. Abraham hadde ingen slike planer og han var overbevist om at Gud kom til å finne på noe annet. Derfor forteller han sin sønn at Gud selv kommer til å «se seg ut et lam»(22:8).

Det kan hende det er Abrahams noe obsternasi insistering på at Gud ikke kommer til å la det skje som er Abrahams religiøse ettermæle.

Abrahams revolusjonerende religionsforståelse kulminerer med bindingen av Isak. Abrahams ulydighet er et signal om at forholdet mellom han og Gud er avhengig av at Abraham har en sønn som kan fortsette folket. Abrahams nærhet til Gud er basert på hans egen tilknytning til andre mennesker. Ikke direkte til Herren.

Abraham tar imot englene

Abraham er på så måte vår jødedommens religiøse modell. Jødedommen, og Abrahams, viktigste religiøse karaktertrekk finner vi nok et eksempel på i begynnelsen av ukens parasha.

וַיֵּרָ֤א אֵלָיו֙ יְהֹוָ֔ה בְּאֵלֹנֵ֖י מַמְרֵ֑א וְה֛וּא יֹשֵׁ֥ב פֶּֽתַח־הָאֹ֖הֶל כְּחֹ֥ם הַיּֽוֹם׃

Herren viste seg for Abraham i Mamres eikelund en gang han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste. 2 Han så opp og fikk øye på tre menn som sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen, bøyde seg til jorden 3 og sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener! 4 La meg hente litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile dere her under treet! 5 Og la meg hente litt mat, så dere kan styrke dere før dere drar videre, siden dere nå har lagt veien forbi deres tjener.» De svarte: «Ja, gjør som du sier!»

Abraham får besøk av Gud når han sitter ute i solsteken. Vår tradisjon ser på Guds besøk som bikkur cholim, et sykebesøk, i etterkant av Abrahams brit mila. Når religiøsitetens fremste forkjemper har en personlig audiens med Herren så løper han plutselig av gårde og avbryter sin private samtale med Gud fordi det er tre menn som går forbi som ser slitne og sultne ut.

Stilt overfor et valg mellom å lytte til Gud og å vise mennesker gjestfrihet, valgte Abraham det siste. Gud måtte helt enkelt godta å vente mens Abraham brakte de besøkende mat og drikke, før han tok en dialog om Sdoms skjebne. Det virker i beste fall respektløst, i verste fall kjettersk, å sette menneskets behov før man tar hensyn til Guds nærvær.

Men historien viser oss hemmeligheten bak Abrahams religiøsitet. Jeg tror ikke den religiøsiteten bunner i Abrahams tro på Gud eller Abrahams villighet til å sette Gud foran sin egen etiske overbevisning.

Avgudsdyrkerne på Abrahams tid tilba solen, stjernene og naturkreftene som guder. De tilba makt og de mektige. Abraham visste imidlertid at Gud ikke er i naturen, men utenfor. Abrahams religiøsitet er et resultat av anerkjennelsen av at det bare er én ting i universet som Herren har skapt i sitt bilde: mennesket.

I en av de vakreste kommentarene til denne episoden, bemerker Rabbi Shalom av Belz at i vers 2 blir de besøkende omtalt som stående over Abraham:

וַיִּשָּׂ֤א עֵינָיו֙ וַיַּ֔רְא וְהִנֵּה֙ שְׁלֹשָׁ֣ה אֲנָשִׁ֔ים נִצָּבִ֖ים עָלָ֑יו…

«nitzavim alav», kan bety her at de tre mennene sto over Abraham. I vers 8 er rollene reversert.

וְהֽוּא־עֹמֵ֧ד עֲלֵיהֶ֛ם תַּ֥חַת הָעֵ֖ץ וַיֹּאכֵֽלוּ׃

«vehu omed aleihem» Abraham sto over dem. De tre mennene viste seg til slutt å være engler. Til å begynne med raget de besøkende englene høyere enn Abraham fordi de var engler og han bare et menneske. Men da han ga dem mat og drikke og husly, ble englene forbigått av Abraham og han blir beskrevet som å stå over englene.

Abrahams tilknytning til Gud gjennom mennesker

Den nye formen for religionspraksis kommer til uttrykk i Abrahams nye status. Abraham er troens ridder fordi han tar parti med sine medmennesker. Abraham viste oss at veien til Gud går gjennom andre. Abraham skaper seg lag med andre mennesker. Når han tar på seg kapteinsbindet for sitt lag og står opp mot Gud eller setter Gud på vent for å beskytte sine lagkamerater viser han fremtidige generasjoner hvordan vi mennesker kan nå høyere enn engler.

Vi ber for at vi skal ære Abrahams pakt ved å følge Abrahams religiøse modell. Ta parti med våre medmennesker. Stå hardnakket mot Gud i favør andre og se vår status forbigå selv englenes.